Ny rettspraksis anerkjenner PAS (Foreldrefiendtlighetssyndrom)

I oktober i år falt en viktig avgjørelse i Gulating lagmannsrett. Denne dommen viser sammen med flere andre, nyere dommer gjengitt her i T2F denne gang at rettspraksis i barnefordelingsaker ser ut til å endres. I stadig flere saker slås det hardt ned på den av foreldrene som ikke samarbeider om samvær og omsorg for barna, som grunnløst forsøker å påvirke barna negativt mot den andre av foreldrene, eller som retter falske anklager mot sin tidligere samboer/ektefelle under barnefordelingssaken.

Etter at en barnefordelingssak hadde gått 3 år i rettssystemet kom endelig en avgjørelse, en dom som kan på mange måter betraktes som et gjennombrudd for anerkjennelsen av PAS (foreldrefiendtlighetssyndromet).

Rettens skriver i sin konklusjon:

"Videre vises det til den samtale lagmannsretten hadde med C (datteren) hvor hun gir uttrykk for at hun ikke vil til far, at hun ikke lengter etter ham. Hun gir uttrykk for at far må slutte å drikke, at han ikke må kjefte på mamma, at han må slutte å plage dem, slutte å sende pakker. Hun uttaler at far mener at mor "hjernevasker" C. Videre gir hun uttrykk for at hun ikke vil ha pakker fra far og at det kan være overvåknings-utstyr, kamera, inne i pakkene.

Som C selv uttrykker det "hun vet aldri hva han kan finne på". Hun uttaler at hun håper at hun aldri får se faren sin mer. Også i følge barnevernets undersøkelsesrapport av ...... har C formidlet sterk uvilje mot å reise til far, og det er påpekt den lojalitetskonflikt hun utsettes for.

Lagmannsretten finner på bakgrunn av bevisførselen ikke holdepunkter for at B (far) verken har hatt noe forhold til alkohol eller ellers har opptrådt overfor C på noen måte som kan gi forklaring på den motvilje hun har mot sin far."

....

"Den motvilje C gir uttrykk for overfor faren og som fremkom i samtalen retten hadde med henne, finnes ikke basert på reelle forhold, men oppfattes i hovedsak å ha sammenheng med den påvirkning hun har vært utsatt for fra sin mor.

Som nevnt skal avgjørelsen etter barneloven § 48 først og fremst rette seg etter det som er best for barnet. Lagmannsretten finner at det i dette tilfellet er best for C at far får den daglige omsorgen for henne.

Det legges i denne forbindelse vesentlig vekt på at A (mor) tilnærmelsesvis har ignorert samværsretten i lang tid til tross for at hun både har inngått rettsforlik og det foreligger rettslige avgjørelser som pålegger henne å etterkomme dette.

Selv om begge parter har bidratt til den konflikt som foreligger, ser Lagmannsretten alvorlig på den påvirkning som C utvilsomt har vært utsatt for fra sin mor og som har medført at hun har fått slik motvilje mot far som hun gir uttrykk for.

Under slike omstendigheter finner lagmannsretten ikke å kunne tillegge barnets mening samme vekt som ellers.

Lagmannsretten er kommet til at C vil få den beste og mest vedvarende kontakt med begge foreldre ved at B (far) får den daglige omsorgen for C."